Hell yeah! Ingeniørstudenten Abbey Bugenske fra Ohio og firebarnsmoren Heidi Russell fra Colorado kunne juble for one million dollars! Ikke er de tech gründere eller proffe idrettsutøvere, det eneste de gjorde var å la seg vaksinere mot korona og mottok dermed hvert sitt lodd i trekningene Vax-a-Million og Shot of a Lifetime!
 
De amerikanerne som fortsatt ikke har vaksinert seg, lar seg ikke overtale bare fordi myndighetene sier det er lurt. Men de lar seg gjerne lokke av en mulig million.

Eller av smultringkjeden Krispy Kreme som tilbyr en gratis donut hver dag ut året til alle som vaksinerer seg nå. Restauranten Nathan´s Famous gir deg en gratis pølse i brød mens Ledo Pizza gir deg en gratis ostepizza hvis du viser fram vaksinekortet. For amerikanerne er vaksinekortet også blitt et gavekort.

Litt skuffa over ikke å ha fått noe mer enn bare to doser Pfizer her i Drammen. Jeg ventet i 20 minutter med et snev av historisk sus, ja, men ikke fullt så ekstatisk som Shot of a Lifetime! antyder.

Nuvel, motivasjonen min kom innenfra uansett.

Bonuser og lodd i trekninger er grep vi bruker i Kobla også. Våre gevinster er nok noe lavere, men én ting har vi til felles med amerikanernes vaksinelotterier: One million dollars er faktisk peanuts i forhold til samfunnskostnadene ved at folk ikke vaksinerer seg i USA. Eller for Koblas del: Kostnaden med å innføre og drifte Kobla er småpenger i forhold til samfunnskostnaden ved å ikke få ned utslipp av klimagasser.

Vi er i startgropa og vi gleder oss til å få effekttall som kan vise endring per krone brukt. Vi tror selvfølgelig at tallene slår ut til Koblas fordel, men å motivere er ikke enkelt.

Det vi prøver på med appen Kobla og kampanjene våre, er å gi deg grunnlag for motivasjon. La oss stikke fingeren i jorda: Sannsynligheten er stor for at miljøhensyn i seg selv ikke skaper nok motivasjon. Men økonomisk gevinst overlapper med både helse- og miljømessig gevinst. Helt enkelt. Derfor: Hvis du ønsker å spare penger eller bruke jobbreisen til å bedre helsa, gjør Kobla det enklere for deg. Kobla stiller åpne spørsmål. «Hvordan hadde det vært om du syklet til jobben?» eller «Hvordan påvirker det alt annet?» «Hvordan redusere ulempene og dyrke fordelene?» Og gir svar: «Du ville spart 650 kr i uka.» eller tilsvarende en spinningtime. Ingen kan påvirke der det ikke er genuin egeninteresse.

For all del, kanskje vi får til donuts også. Kanskje byen Drammen tilbyr deg en smultring eller kaffe latte som du kan ta med på vei til jobben hvis du lar bilen stå. Det ville være leit å gå glipp av den gratis kaffen, ikke sant? Og når byen belønner deg på denne måten, er det kanskje naturlig å gi noe tilbake? For eksempel noen flere bilfrie dager?

Disse virkemidlene har et samlebegrep; gamification. Men selv om begrepet stammer fra dataspillverdenen handler gamification egentlig bare om å spille på human nature. Dette er grep som har vært i bruk siden tidenes morgen.

Appen kan tydeliggjøre vaner eller mønstre som du vil ha noe igjen for å endre, økonomisk eller helsemessig: penger spart, kalorier brent, utslipp redusert. Vi kan fokusere på mål som er praktiske, spesifikke og realistiske, og vi kan følge opp med bekreftelser og positiv forsterkning. Innimellom oppsummerer Kobla; lar deg se tilbake på uka di, vurdere, reflektere og eventuelt endre.

Det er ingen trusler om dommedag i Kobla.

Det handler om å gi deg kunnskap om deg selv, dine vaner, konsekvenser og muligheter. Forhåpentligvis sparker vi i gang noen gode sirkler.

Det handler om flyt og en dose lek, slik Dualingo er for de som lærer språk. Pluss en dose vennskapelig konkurranse og blikk på sidemannen, slik Strava er for de som trener aktivt. I Kobla kan du være den beste familien, den beste i gata, den beste i byen – eller i alle fall ikke verst i klassen.

Loddtrekning, konkurranser og pirrende premier kan virke som banale tiltak sammenliknet med planarbeid, regulering og bygging av infrastruktur. Men sykkelveier og kollektivfelt koster flesk i forhold til hva det koster å bruke Kobla til å motivere borgere til å ta i bruk eksisterende muligheter (gå, kollektivt, egen sykkel, samkjøring).
Spør deg selv:

Er det den nye sykkelveien som får folk til å sykle, eller er det den nye badevekten?